Samfunnet og mannen har gjennom tusener av år vært avhengig av hans fysiske styrke og evnen til å holde sårbarheten utenfor oppmerksomheten sin.

​

Denne evnen var helt nødvendig for å kunne utføre oppgaver som å delta i krig, jakte, slakte dyr, verne om sin familie og ivareta flokken sin. Hans egenskaper var helt sentrale for alles trygghet og overlevelse. Disse oppgavene sto i opposisjon til det å være sårbar. Mannen har særdeles lang erfaring med nødvendigheten av manglende kontakt med sårbarhet.

​

Det er snakk om ren selvoppholdelse. Mannen er bygget for å ikke knekke.

 

Bare gjennom de siste femti årene har det skjedd store behovsendringer for menn, og disse endringene påvirker alle aspektene av å være mann. Det har blitt et skifte fra at det har vært nødvendig, viktig og nyttig at mannen ikke forholdt seg til sin sårbarhet - til dagens situasjon: At kontakt med sårbarheten har blitt helt nødvendig for å kunne navigere i livet på en bærekraftig måte.

​

Den sårbare mannen er blitt det nye idealet. Men henger vi med i svingene?

​

I dag er det ofte andre egenskaper som etterspørres enten fra samfunnet, arbeidsgiver eller partner. Dette kan være god kommunikasjonsevne, sosial intelligens, utdannelse, omsorgsevne, stabil inntekt, kontakt med egne følelser med mer. Vår erfaring er at disse forventningene fra oss selv og andre, ofte fører til en kontraproduktiv effekt på mannen fordi han ofte opplever at mannerepertoaret som han har fått overlevert fra sitt oppvekstmiljø og samfunn ikke lenger strekker til.

 

Løsningen blir ofte å forsøke å ta seg sammen, bli en bedre versjon av seg selv.

 

Konsekvensen kan være at han strever med å få kontakt med sine naturlige iboende mannlige ressurser som sårbarhet, kreativitet, tydelighet, selvhevdelse og kraft. Isteden trekker han seg ofte tilbake og blir taus, mutt og sur. Han kan også vise at han er oppgitt, frustrert, irritert og/eller sint.

​

Eller han kan fremstå som kjekk og grei og at alt er greit. Joda, null stress, her.

​

For mange menn står disse strategiene direkte i veien for kontakt med seg selv og andre. Altså blir disse automatiske mønstrene et effektivt hinder mot å få våre mest grunnleggende behov dekket, som f.eks det å bli sett, hørt og forstått.

​

Behovet for forståelse, støtte og hjelp står i sterk kontrast til mange menns tendens til å “løse” sine utfordringer på egen hånd. Dette fører ofte til ensomhet og redusert livskvalitet.

​

Vi biter heller tennene sammen. Dette fikser vi sjæl.

 

Vi ønsker i Navigator Sør å senke terskelen for at flere menn kan få adekvat hjelp til sine utfordringer - og gjennom dette få en opplevelse av bedre livskvalitet. For oss betyr å møte menn der de er, og ikke der hvor andre eller de selv mener de burde være.

​

Vi tilbyr veiledning til menn som ønsker å komme i kontakt med autentiske ressurser/kvaliteter som er utvidende og livgivende. Slik vi ser er dette selve grunnlaget for en bærekraftig maskulinitet og et mer tilfredsstillende liv.

​