- Navigator Sør
Kan forholdet reddes?
Oppdatert: 22. feb.
De aller fleste par kan lykkes med å finne tilbake til kjærligheten og hverandre hvis viljen til å arbeide med seg selv er tilstede. Forutsetningen er altså at begge parter er villige til å ta ansvar for sin del av dynamikken som har utviklet seg gjennom samlivet.
Gjennom bevisstgjøring gis paret en mulighet til å se at fokus på skyldfordeling fratar oss muligheten til å ta vår del av ansvaret for de utfordringer paret har. Disse utfordringene er ofte nært forbundet med hvordan vi reagerer når partneren trykker på ”knappene” våre. Disse knappene ser vi på som ”sår” vi hadde med oss inn i relasjonen.
Disse sårene er tidligere smertefulle erfaringer, ofte fra vår oppvekstfamilie. Et eksempel kan for eksempel være ikke sett hørt og forstått. Et sår som vi alle bærer i mer eller mindre grad, da det å ikke komme i kontakt med det å ikke være viktig var helt uunngåelig i vår sosialiseringsprosess som barn.
Mange par som kommer til oss befinner seg i en krise. Et parforhold i krise preges ofte av stor avstand og liten tillit. Begge kjenner seg ensomme. Frustrasjon og taushet preger atmosfæren. En krise er ofte det som skal til for å gjennomføre endringer i forholdet.
NOE AV DET VI MÅ VÆRE VILLIGE TIL Å JOBBE MED KAN VÆRE:
Gå gjennom uavsluttede konflikter, ved at dere tar ansvar for det som skjedde uten at noen av dere er skyldige.
Tilgivelse, du kan ha sagt eller gjort noe som sårer
Bevisstgjøring, villighet til å se på reaktive mønstre fra den første familien du levde i.
Skille mellom nåtid og fortid. Øve på å skille mellom adekvate reaksjoner på det som skjer her og nå og når dere blir reaktive.
Akseptere våre og hverandres feil gjennom å øve på å se på oss selv med gode, rause briller. Dvs. at vi gradvis øver oss på å forstå at partneren som oftest gjør så godt han kan med de forutsetningene han/hun har.
Vi mennesker reagerer som oftest helt automatisk når andre trigger våre oppvekst sår. Dvs at andre handlingsalternativer som oftest ikke er tilgjengelig for oss.
Dvs. at det ikke oppnås tilgang på andre, mer bevisste valg gjennom å prøve å ta oss sammen, eller bebreide oss selv eller andre. Vi blir dermed ”tvunget” til å ta ansvar for våre reaksjonsmønstre og sår, i stedet for å fokusere på partner gjennom for eksempel å forsøke å forandre vedkommende.
Kilden til våre reaksjoner er ofte vår indre uro.
Partneren er ofte en mester til å trykke på ”knappene” våre. Dessverre er den automatiske responsen ofte flukt eller kamp. Det er ofte denne responsen som fører til de utfordringene paret strever med.
Ofte ligger det en annen sårbar virkelighet under den automatiske kamp/flukt responsen vår. Dette kan for eksempel være såret, ikke bra nok, ikke viktig, avmakt, tap av kontroll osv. Hovedfokus i timene vil være å lære paret å gjenkjenne virkeligheten som jeg ofte kaller disse følelsene.
Etter hvert som vi klarer det vil neste steg bli å ”romme” de noe som betyr å kunne tåle de eller kjenne at de er uten å reagere. Altså lære oss å respondere på en annen måte enn det vi vanligvis gjør.
Vår erfaring er at dersom paret er nysgjerrig på ovennevnte, samt vilje og ønske om å bli bedre kjent med seg selv, vil hele dynamikken i forholdet forandres.
Det å investere i dette kan gi svært gode muligheter til å lykkes. Ikke bare å lykkes men også få et solid og sterkt forhold som tåler det som måtte komme av vanskelige opplevelser senere i livet. Dette arbeidet vil også gi deg som enkelt menneske en mulig tilgang til nye ressurser i deg som kanskje vil bli avgjørende for hvordan du forholder deg til livet og dets utfordringer.
Vi er ikke opptatt av å rådføre paret til den ene eller andre. Vi er heller ikke opptatt av skyld eller skyldfordeling. Unntaket er når det foreligger mishandling der den ene partneren kontrollerer den andre gjennom trusler ydmykelse og vold.
Mange par overveier å holde sammen på grunn av barna. Her er det heller ikke mulig å gi generelle råd. Men det vi vet er at barn som opplever mye konflikter og krangling mellom foreldrene har større risiko for å få psykiske og sosiale problemer enn hvis relasjonen mellom foreldrene er harmonisk.
