Med mer enn to 10 års erfaring med egen og andres utfordringer har jeg blitt sittende med en hovedkilde til at vi mennesker ubevisst blir drevet inn i et helt arsenal av smertefulle adferdsmønstre:
Vår kollektive indre uro.
Så hva betyr det? Det betyr at de fleste av oss er helt ubevisste om hva som er” igangsetteren” når vi automatisk havner inn i et reaktivt mønster når noe ubehagelig vekkes (indre uro).
Dette reaktive mønstret kan for eksempel være at vi trekker oss unna blir tause, mutt, sur, utilnærmelige osv. Noe vi kaller et unnvikende reaktivt mønster. Eller vi kan gå i forsvar, bli kritiske, bebreidende, bli offer, legge skyld på, ha rett osv.
Dette er noe vi kan se på som en form for ubevisst beskyttelse av sårbarheten vår.
De fleste av oss, strever i mer eller mindre grad med å gjenkjenne denne virkeligheten / sårbarheten. Kanskje fordi de fleste mennesker har opplevd fravær av støtte og forståelse for vår sårbarhet. I tillegg har de fleste gutter vokst opp i et miljø, og i en kultur hvor det ikke ga status å være sårbar.
Kanskje har dette gitt mange menn et forvrengt bildet hva maskulinitet er. Slik vi ser det, er det tradisjonelt å være usårbar, gønne på, ikke vise følelser, uredd, ikke snakke om følelser, late som alt er greit, selvgående, ikke be om hjelp m.m.
Det har lite med maskulinitet å gjøre.
Vår erfaring er at de aller fleste partnere ikke ser opp til disse ovennevnte egenskapene/strategiene forestillinger som menn ofte tror de må ha for å være” skikkelige” menn.
De fører heller til avstand, manglende kontakt og behovstilfredstillelse for mannen.
Slik vi ser det, er det heller ofte et uttrykk for menns redsel for å bli avvist, ikke være mann nok eller frykt for ikke å bli respektert osv. Altså går mange menn rundt med en ubevisst overbevisning om at det er forbundet med fare å vise frem noe av det som er vanskelig for dem på en konstruktiv/sårbar måte. Kanskje ikke så rart at mange menn ubevisst prøver å” holde på det” inne i sitt hemmelige rom.
Et gjennomgående tema hos klienten er uroen som blir vekket i mannen når partneren på en eller på annen måte signaliserer sin utilfredshet ved å prøve å forandre ham, gjennom bebreidelser og forventninger. Ja, da blir det vanskelig å være mann. Han smetter fort inn i et reaktivt mønster i den villfarelsen at det må være hans skyld når partneren er misfornøyd. Eksempler på dette kan være taus, sur, mutt, bare gå) eller b li irritert, sint, oppgitt frustrert, lei osv.
Noe som ofte fører til at partneren som har aktivert såret i oss (skyldig) kjenner seg enda mer misfornøyd.
I ovennevnte eksempel er det den kroppslige uroen som mannen kommer i kontakt med gjennom andres ulike måter å signalisere misnøye på. Denne uroen er igangsetteren til de lite hensiktsmessige mønstre som ubevisst spiller seg ut. Som er mye av kilden til at ingen av partene får sine behov dekket i de fleste nære relasjoner.
I stedet oppleves avstand til de som står oss nær i livene våre.
En av de viktigste fokusområdene hos meg er gradvis å bli kjent med denne uroen. Gjennom å bli kjent med denne uroen kan vi gradvis øve oss på å romme og akseptere den. Dette arbeidet gir oss mennesker en unik mulighet til å komme oss varig ut av disse mønstrene, som ofte står i veien for det vi dypest sett lengter etter i livene våre.
Comentarios